Språk, vårt viktigste våpen?

Er språk det viktigste våpenet vårt? Noe som er helt sikkert, er at språket er helt nødvendig for vår kommunikasjon med andre. Uten språket vårt hadde vi hatt ingen forståelse til omverden rundt oss. Det ville rett og slett ikke vært den menneskeverden vi kjenner til i dag. Språket er lettere sagt en forståelsefaktor av hva som skjer rundt oss og en kommunikasjons faktor til det sosiale miljøet.

Vi sier at språket er grunnleggende for vår personlighetsutvikling. Det er viktig for helheten hos barn og unges opplevelse av seg selv og andre. Når barn og unge har en god forståelse av språket, klarer også barnet å se det i sammenheng med hverdagen. Spesielt er det viktig for bearbeiding av følelsene. Mange ganger kan faktisk slosskamper være grunner til at barnet har et dårlig utviklet språk.

Slosskamper løser ingenting 

//weheartit

I vennegjengen er kommunikasjonsmiddelet avgjørende. For at vi skal klare å være en del av samtalen, så må vi klare å uttrykke våre følelser og meninger, og stille spørsmål til det som er uklart. Barn med et dårlig språk, kan lettere falle utenfor vennegjengen og bli mer for seg selv. Barnet vil ikke få praktisert språket, som gir dårligere motivasjon til læring og utvikling. Så språket er veldig viktig for å være velfungerende sosial.

I aldersgruppen 9 år, som jeg jobber med, er det perioden for å sammenligne seg med andre etter hva som er "normalt" i det samfunnet de er en del av. De vil få en opplevelse av seg selv, over hva andre mener om deg og hvordan du fungerer sosialt. Som barn- og ungdomsarbeider er det viktig å skape trygghet og likeverd. Barna vil da lettere vise initiativ og interesse, som gir større sjanse for mestring. Dette er bra for selvfølelse, selvtillit og motivasjon.

Venner er viktig for språkutvikling

weheartit

Språket hjelper oss hele tiden til å tilegne oss ny kunnskap. Som barn- og ungdomsarbeider på skole i fjerdetrinn med 9 åringer er det krav om de grunnleggende ferdighetene. Barn skal kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig. Da er det viktig med god tilrettelegging etter alderstrinn og modenhetsnivå for at barn ikke blir fremmedgjort i eget liv og det samfunnet det er en del i.

Erfaringene som de skaffer seg i møte med skolen og medelevene sine, vil kunne påvirke deres videre personlige utvikling. I 9 årsalderen så handler det om arbeidslyst og kreativitet som bidrar til mestring eller mindreverdighetsfølelse ved at barnet ikke opplever mestring eller føler seg misforstått.

Ensomhet er det ingen som fortjener! Vi må være åpne og vise respekt

//weheartit

For at vi skal utvikle språket er det avgjørende med god språkstimulering. Jeg sjekket opp med praksisstedet mitt hva de gjorde for å gi en god språkstimulering. Blant annet så har de høytlesning hver morgen, i tillegg til en egen bok de leser i. Hver dag skal de også ha en lese lekse. Dette gir en sterk språklig utvikling og de lærer seg nye ord og begreper hele tiden. Samtidig får de nye opplevelser og forutsetninger til samfunnet. For bedre læring er det lurt å velge bøker som barna interesserer seg for, slik at det ikke et ork for dem. Hvis ikke kan det bidra til lite motivasjon og interesse for læring.

//wehartit

Det er et ekstrabehov til barn som har dårligere forutsetninger i ulike fag. De får spesialpedagoger som jobber med begrepsforståelse og leseforståelse. Læreren prøver å innlede samtaler med barna, der de får snakket om opplevelser og det som interesserer dem. Framføring blir også tatt mye i bruk, slik at barna blir bevisst på ord formulering, stemmebruk og skapelse av selvtillit.

Jeg har tidligere hørt barna i lese lekse. Dette ga meg en god oversikt over elevene etter deres modenhetsnivå i forhold til språket. Det er ikke noe problem med at alle kan lese, men det jeg observerte var at det kunne være lange ord eller nye begreper som gjør at de stopper opp. Dette syns jeg er veldig bra; at de bruker tid på å forstå ordet og ikke bare rase gjennom teksten. Barna brukte en del tid på å lese, men de får i tillegg med seg det de leser som er veldig positivt for en god forståelse av teksten. Når du skal høre barna i lesing er det viktig med oppmuntringer underveis, slik at det ikke bare blir ork og strev.

Andre ting du kan gjøre for å bidra til språkstimulering er for eksempel å skape diskusjoner til ulike temaer i fagene. Da utfordrer du barna til å uttrykke seg ved en stresset situasjon, der de må lære seg å gjøre seg forstått på kort tid. Utfordringer med dette kan være; Hvis du ikke har en god oversikt over hvordan du skal få alle til å snakke, uten at de prater i munnen på hverandre praktiserer du ikke språket eller det kan gjøre at barna blir personlig og det blir en diskusjon mot hverandre istedenfor sak mot sak. Likevel så kjennetegner denne perioden barnas logisk problemløsning der de klarer å se konsekvensen ved ulike handlinger og situasjoner, og at de klarer å se fra andres perspektiv. Barna må klare å vise respekt for medmenneske ved å ikke avbryte andre som snakker og heller ikke "angriper" en person ut ifra deres meninger.

//google

Barn utvikler i denne alderen også sansen for gåter og vitser. Barns samvær preges stadig mer av språklige aktiviteter, og det er vanlig å utfordre hverandre på gåter og underholde hverandre med vitser. Barn som ikke behersker å delta i vitsefortelling og svare på gåter, kan oppleve dette som vanskelig. Det å kunne være en del av et språklig jevnaldermiljø preger barnets syn på seg selv.

Så hva mener du? Er språket vårt viktigste våpen?